9. august - 7. september 2025

Felles tematikk for Pippip Ferners arbeider, har siden 2008 vært knyttet til marine organismers sjanser til å overleve i et hav som blir varmere, surere og fylles med plast. Hun har ved flere anledninger samarbeidet med marinbiologer og deltatt på tokt, noe som har resultert i en rekke arbeider der vitenskapelige referanser omdannes til fabulerende og detaljrike malerier og tegninger.

Langt over en tredel av marine organismer har plast og miljøgifter i magen. Plastspisende plankton påvirker alle organismene oppover i næringskjeden. Vi er selv årsaken til at arter forsvinner raskere enn normal evolusjon. 

Gjennom en serie underfundige tegninger og malerier stiller hun derfor spørsmål med en humoristisk undertone, om det kanskje er på høy tid at evolusjonen går baklengs og at vi tar turen tilbake til der vi startet – i havet, som reptiler, fisk, tangloppe eller kanskje en sjøpung, som tross alt har flere likhetstrekk med oss mennesker!  

 Disse fabulerende arbeidene er delvis inspirert av Olaus Magnus sitt overdådig illustrerte Carta marina (1539) med kraker og andre havmonster som sjøfarende kunne møte på, men også et hint av Hieronymus Bosch bisarre univers.

I Det Gule Huset vil hun også vise en serie arbeider av funnet tekstilavfall (sokker, truser, gensere, votter, vanter mm) – plukket opp i skogen, på strender og langs veier. Tekstilene bærer preg av å ha ligget ute lenge. Skitne, slitne, overkjørt av biler, eller gjennomhullet av snøfresere og kantklippere. Felles for alle tekstilene er at det meste er syntetisk, dvs plast, og utgjør et miljøproblem som får store konsekvenser for alle levende organismer – også oss.

Hvorfor og hvordan akkurat disse tekstilene havnet i naturen er uvisst, men gjennom arbeidene får de nytt liv og blir bærere av nye historier.

Tekstilene har blitt sydd om til små tangloppelignende dyr. Denne samlingen dyr har fått navnet Marinus plasticus, som referer til en liten tangloppe funnet på 6900 meters dyp, med mikroplast i magen, som har det betegnende navnet Eurythenes plasticus.

Kanskje kan det virke irrasjonelt å bruke så mye tid på å bearbeide andres etterlatenskaper – å plukke, sortere, vaske og transformere søppel. Men gjennom prosessen får det verdiløse en verdi, og det meningsløse en mening.

---

Pippip Ferner, bor og arbeider i Asker. Arbeider i hovedsak med maleri, tegning og installasjon med fokus på økologi og miljø. Hun har hatt flere separatutstillinger over hele landet, deltatt på juryerte fellesutstillinger i Norge og USA, er medlem i Kunstnergruppen F36 og kunst/aktivistgruppen Guerrilla Plastic Movement.